Leiligheten er pakket ned for sommeren. Mamma og Pappa skal ikke tilbake hit før til høsten. Nok en gang er det altså bare å vende nesen hjemover etter 18 herlige dager i Orihuela Costa. Det er vanskelig å glede seg over å forlate blå himmel, sol og minst 28 grader hver dag, men jeg antar at det er nå sommeren begynner på Lillehammer, så jeg er optimist. Og siden den siste dagen her nede alltid innebærer nedvask og pakking, kjennes det litt “deilig” å reise hjem nå

Det var som for to år siden herlig å oppleve at Spania vant en fotballesterskap. Fyrkverker i 30 varmegrader må bare oppleves..

Det er også herlige sommergleder som venter på meg i Norge. Hjemme blir det rett avgårde til Sørlandshelg med min kjære og henting av vakre Shalita som skal bli valpen vår fra lørdag. Det blir stas å få en liten Rhodesian Ridgeback i hus. Gjerde er på plass, 1.etg. er ryddet for ting og tang i nyssgjerrig valp høyde, diverse utstyr er handlet inn og vi har ferie begge to den neste ukene.

Her forlater jeg sol, strender, solterasse og mange timer ved skrivepulten for å få litt framgang i masteroppgaven som skal leveres til vinteren. Litt lettere å reise hjem i år på grunn av all masterjobbingen; skriving og faglitteratur. Jeg lar 14 krimbøker ligge igjen i boksen min her, i boden, til neste år. Har lest bare 6 krim på 18 dager. Ny rekord. Pleier å bli mer enn en bok pr dag. Jeg har “lest” litt nybegynnerkurs i “klikkertrening for hunder” på lydbok innimellom også, da..

Det jeg kommer til å savne mest når jeg reiser hjem, bortsett fra sol og varme, er som vanlig, spekeskinke, oliven og Manchego ost. Og definitivt all den herlige frukten som smaker himmelsk søtt i forhold til den merkelig smaksvake frukten vi spiser hjemme i Norge.

Etter åreknuteoperasjonen har jeg tatt livet med ro, sårene må jo gro, og likevel har det vært noen herlige opplevelser på rad og rekke.

Først fikk jeg ny telefon. Jeg elsker ny telefon. Fortsatt HTC, men nå ONE X …

Supersnille Camilla lot oss deretter bo rimelig på Bluhotellet for å slippe å stå opp så inderlig tidlig lørdag. Vi skulle nemlig på valpetur til Stavanger. Fredagskveld med kjæresten sin i luksusrom med middag på rommet var rett og slett fabulous.

Så etter en liten svipptur med Norwegian og leiebil var vi i Forus. Der ble vi mottatt med åpne armer av den fantastiske Kennel Afland-gjengen. Stig, Linda, to barn, to Rhodesian Ridgeback tisper og 10 valper. Og det var ren forelskelse. Jeg kunne gjerne tatt med alle 10 valpene hjem der og da. Heldigvis var det Stig og Linda som skulle betemme hvilken valp vi til slutt endte opp med.

Og jammen rakk vi ikke en fortreffelig lunsj i Stavanger med Anne-Brit i valpepausen. Vi var nemlig to turer hos valpene, “når vi først var i nærheten” Før vi avsluttet ettermiddagen i Stavanger og vendte nesen tilbake til valpene måtte vi en tur opp i Tobias-tårnet og sjekke utsikten. Det var rart, etter 18 år, å se igjen Gamlebyen. Her bodde vi i nesten to herlige år.

For de som er interessert i å følge vårt nye familiemedlem, Shalita, finner du bloggen hennes her: shalita.menkerud.com

Og plutselig var det ferietid. Min faste tur til Orihuela Costa, denne gangen med 5 kilo Masterllitteratur og “bare” 15 krimbøker. Spania – sol – spekeskinkelunsjer med herlig Manchego ost (Curado selvfølgelig) – sandstrender – grønnsaker som smaker så mye at det er ubeskrivelig – bassengliv – hyggelige bekjente fra tidligere ferier her. Nirvana for en som elsker varme over 30 grader.

De første to ukene har det blitt takterrasse, basseng og masse masterjobbing fordi sårene etter operasjonen fortsatt ikke hadde grodd. Øivind og jeg har endelig bestemt vårt navn på valpen (Shalita), likeså har kennelen (Bushira), så nå har nurket fått fullt navn: Aflands Bushira Shalita. Jeg har gjort ferdig bloggen hennes med de første tre innleggene, fått noen priser på forsikring, organisert hytteleie hentehelgen og enda er det litt til å ordne før Shalita skal hentes om halvannen uke. Tiden flyr..

Men nå på lørdag satser jeg på strandtur for første gang dette året. Men først er det tid for årets andre besøk på det ukentlige lørdagsmarkedet, bare en liten vandretur fra leiligheten. Og det er fortsatt en hel uke igjen til jeg skal hjem.

Denne bloggen starter egentlig pinsehelgen. Av alle nye merkelige ting å finne på raste vi avgårde til Malungen på Vallset på hundeutstilling. Og når vi først var på Hedmarken ble det deilig lunsj på Hamar. Og man kan si hva man vil om Lillehammer, men når kan man sette seg i en koselig bakgård og kose seg med digg levende musikk midt i lunsjtida? Det var rett og slett skikkelig hyggelig.

Det ble nesten for tragisk å komme tilbake på jobb mandag og se meldingsboka til en av de “myndige” elevene mine da hun skulle dokumentere “gyldig” fravær.. Noen ganger må det være lov å bli oppgitt.

Da var det jammenmeg greit å høre at herr Spetalen & Co – finans- og statistikkgutta på Litteraturfestivalen, som diskuterte oljefondet, også var oppgitt.

Men disse gutta var alt annet enn oppgitt. Av familiens tre motoriserte kjøretøy på parkeringsplassen ble det den batteridrevne kostemaskina som falt i smak. Ikke alltid så dumt med litt streik ser det ut til.

Og like glad som dem blir jeg når den vakre Valdresnaturen gir sol i sinn og glitter i øynene. Vakkert, rent og nydelig.
Mon tro om ikke Kari er like glad for parsellprosjektet ved Operaen. Jammen har hun ikke sin egen hageparsell midt i Europaveigryta ved Middelalderbyen. Fantastisk kunstidé.

Er ikke like glad for at jeg sov over Venuspassasjen… Fint noen tok et bilde fra Vingnes jeg kunne stjele til bloggen min.. jeg sov rett og slett som et murmeldyr.. omtrent som Karis isbjørn..

Det var dessuten godt med god nattesøvn før åreknutene skulle fjernes. Gruet meg fælt. Og etter en runde med blodtrykk 84/54 etter operasjonen var det godt med en ekstra natt på sykehuset for å få trykket på plass. Og du verden hvor godt en ristet brødskive med kalkunskinke, ost og grønnsaker smaker etter ett døgn i slik ulage.

Og turen hjem toppet uken. Superdigre SX4′n hadde plass til både et 1,20×80 hundebur og meg i baksetet. Utrolig hva som går når man bare vil.

Som en hverdagsbelønning har jeg også ivaretatt meg selv denne siste uken. Mine egne bein har fått belønning i form av nye sko.

Når jeg endelig har skremt meg ut av kjelleren, forlatt tredemølla og blitt glad i landjorda, var det helt nødvendig å kjøpe nye sko. Og det ble en forsmak av Nirvana. Ja, ikke det at jeg tror på et Nirvana, men for de som gjør det vet dere hvordan det føles å jogge med mine nye joggesko.

Og jeg har gjort uteblomstoppgaver også. Endelig forsvant nemlig frosten. Is på bilruta i mai er ikke berre lekkert, men denne uken ble det mildt nok til å få sommerblomstene fram.

Både blomsterkasser og gravsted er endelig ivaretatt.

Og grønnfinken koser seg uten mas fra alle de andre småfuglene. De flotter seg med insektene som har begynt å krype rundtomkring. Det skulle ikke forundre meg et sekund om ikke den første rosebusklusa allerede har flyttet inn i Hurdalsrosa mi.

Men hjemme var det topping av ukas krydderier når det var Gullfest for gulljenter. Som Ingrid sa så passende: skikkelig jentefest med tårer, vin og sang <3 Hva ville livet vært uten snille venninner?

Og når jeg endelig har blitt en utetrimmer får jeg også koselige naturopplevelser. Rosa hvitveis gir glede i sinn.

Likeså blir uka liksom litt ekstra fantastisk når moderlandet har bursdag.

Selv ikke regnvær, spesielt ikke med ny, kuul paraply, kan ødelegge denne fine dagen.

Avslutter derfor ukens blogg med stemningsbilder fra den store dagen som vi feiret både i Lillehammer og i Valdres. Hurra for 17.mai!

Lekkert med barnetoget rett utenfor døren:

Men etterhvert ble det uggete med 7grader og regn. Avbildet under er derfor en iskald Magnus og en “tyggemi”-bestikket og hyperblid Lauritz, med Onkel og Tante på fast publikumsplass under barnetoget.

Så bar det over til neste dalføre, Valdres. Over snøfylte Tonsåsen…

Først rømmegrøt hos svigermor Anna i Røn

og deretter russetog på Fagernes.

Vår herlige niese Anneli går vg1 Helse og sosial fordi hun hoppet over fra Studiespesialiserende til noe mer praktisk. Hun er derfor russemaskot i bilen til vår likealdrende nevø Andreas som ér russ etter snart endt vg2.

Og Andreas gikk bak. I Valdres er det nemlig ikke lov med russebiler i selve russetoget..

Og tilsist… hjem igjen til Lillehammer. I hvilemodus etter en utrolig fantastisk uke.

Og i kontrastenes tegn må jeg også dokumentere lille Lauritz’ alternative versjon av gullsølv: russekort fra vakre, store røde jenteruss.

Og kanskje følte elevene det samme som Lauritz og meg, da de fikk 2.plass i konkurransen om beste energidesign i NM for ungdomsbedrifter på Lillestrøm: Gullsølv.

Men ingen slår følelsen av mestring utenfor egen komfortsone. Neste helg blir det gullfest.

Jammen går tiden raskt når man stapper kalenderen bøtte full. Det er rett og slett utrolig at vi mennesker har så god tilpasningsevne at vi henger med i svingene når farten er godt over middels. Det var deilig med påskeferie.

Og jeg som skrøt så fælt til alle om at snøen som kommer etter Palmesøndag bare vasker bort vinteren.. Jeg må innrømme jeg ble litt usikker på om jeg trodde på meg selv når digre snøkjerringer, vakkert dalende, lot hagen på 2 timer forandre seg til dette:

..og fylte opp igjen Kvitfjell og joggeløypa.. Men er det så farlig da? Det er sommer inne. Blomstrene koser seg, støvet glitrer med sin tilstedeværelse på vindusglassene i solskinnet, og life is great.

Og ute ble boblejakke tatt fram igjen og en god bok i solen gjør hviletiden herlig utbytterik.

Og inne koser frøken Greco seg i solflekkene på gulvet og venter på at løvetann, kløver og smørblomst skal sprette fram og varsle sommer.

Hun skulle bare visst at liljene, krokus, pioner, og en bitteliten løvetann er på vei opp og ut.

Diverse helsebehandling virker bra og jeg tror fortsatt at vinteren kommer til å forsvinne før 17.mai.  Og jeg nyter glade farger i vårens motebilder og skeier ut med ny neglelakk. At Øivinds første respons var “åh huffamei” later jeg som jeg ikke hørte og ønsker alle en fargerik vår.

Dette er nemlig sikre vårtegn her fra Søre Ål-kanten. Og så har jo Marius spylt snart hele gårdsplassen, men dette tegnet har lurt meg flere år på rad. Han begynner nok å bli så glad i sommeren at han er litt overivrig. Nei, da er det bedre å stole på at “du kan ikke sole deg uten jakke eller genser før Marius har spylt gårdsplassen på bensinstasjonen ferdig til 17.mai”.

Noen kunne kanskje også mene at våren har kommet når lysløypa åpner for jogging…

Eller at det sildrer i Olavkilden på Brøttum ..

Eller at “med påsken kommer våren”..

Åh.. Det var så deilig å få påskefri fra alle faste oppgaver og oppdrag. Hjemmepåske er jammen ganske hyggelig.
Jeg mener ikke at jeg ikke heller kunne tenke meg å reise bort en liten tur, men jeg reiste for flere år i fjor, så her nytes solen på terrassen, påskekrim’n i godstolen og en god bok i sofakroken.

Og det er skikkelig hyggelig å få besøk av Cato, Lauritz og Magnus. Konkurranseinstinktet er på plass.

Men vårens gråbrune preg, selv piffet opp med herlige vårspirer og -blomster, fristet til småturer til sol og snø utenfor bybildet og det er herlig å se det yrende turistlivet i omegnen vår. Og siden det fortsatt bare er Påskeaften, er det fortsatt mange muligheter igjen å nyte de neste dagene. Enten det er borte, hjemme, ute eller inne blant de glade påskefargene.

Fortsatt god påske!

Da er det greit å ha et 4-timers langt forskningsverksted på tapeten slik at jeg må roe ned og avvente de forskjellige rundene med diskusjoner og svar. Fordi alle skulle se alles svar tok jeg i bruk de noe gammeldagse Flip-over blokkene og jeg må si at omgjøringsprosessen jeg har foran meg ser bittelitt trå ut..

Forresten har jeg funnet ut at Greco må være litt i slekt med lillebroren min på et vis.. Jeg husker i hvertfall at han kunne sove hvor som helst og i hvilke som helst slags vinkler. Sier ikke denne halsvinkelen noe om et slikt slektskap?

Men vi kan jo ikke sova bort sumarnatta.. Så lørdag kveld i Palmehelgen ble det en liten visitt til Lillehammer Streetmeet. Over 100 biler møtte. Alt fra dyre “Pappa-betaler” biler (kall det gjerne “banken-eier”) via relativt kjedelige hverdagsbiler til kuule, pimpede, selvrenoverte og oppstasha finurligheter og klenodier.

Det “merkelige” er egentlig at da vi kom til treffet, etter først å ha stått og ventet på grønn mann for å komme oss over gaten fra gamle Texaco til Kremmerhuset…, så hevet vi snittalderen med flere år..

Og fra det ene til det andre.. neste dag var det endelig Palmesøndag. Huset er pyntet til påskefeiring, for å minnes Jesus ankomst til Jerusalem Palmesøndag og de 8 neste dagene i hans historie som har påvirket oss alle så mye, enten man tror eller ikke. Og det er noen fridager i vente for de fleste.

Og siden misunnelse er en dødssynd, og vi er midt i påsken, prøver jeg å ikke misunne mamma og pappa som er i Portugal for å se VM-rally… Grump, stønn..
Avslutter med litt stemning fra streetmeet i stedet:
(“Ekte”? Shelby Cobra 1967-1970? Med Audi 80 ulv i fåreklær med V8′r i bakgrunnen)

Tenk det er 23 år siden jeg kjørte min første VW Corrado (1981-1995), denne Scirroccoens (1974-1992 + 2008-) litt mislykkede storebror.. :