18 Spaniadager er over for i år

Leiligheten er pakket ned for sommeren. Mamma og Pappa skal ikke tilbake hit før til høsten. Nok en gang er det altså bare å vende nesen hjemover etter 18 herlige dager i Orihuela Costa. Det er vanskelig å glede seg over å forlate blå himmel, sol og minst 28 grader hver dag, men jeg antar at det er nå sommeren begynner på Lillehammer, så jeg er optimist. Og siden den siste dagen her nede alltid innebærer nedvask og pakking, kjennes det litt «deilig» å reise hjem nå 🙂

Det var som for to år siden herlig å oppleve at Spania vant en fotballesterskap. Fyrkverker i 30 varmegrader må bare oppleves..

Det er også herlige sommergleder som venter på meg i Norge. Hjemme blir det rett avgårde til Sørlandshelg med min kjære og henting av vakre Shalita som skal bli valpen vår fra lørdag. Det blir stas å få en liten Rhodesian Ridgeback i hus. Gjerde er på plass, 1.etg. er ryddet for ting og tang i nyssgjerrig valp høyde, diverse utstyr er handlet inn og vi har ferie begge to den neste ukene.

Her forlater jeg sol, strender, solterasse og mange timer ved skrivepulten for å få litt framgang i masteroppgaven som skal leveres til vinteren. Litt lettere å reise hjem i år på grunn av all masterjobbingen; skriving og faglitteratur. Jeg lar 14 krimbøker ligge igjen i boksen min her, i boden, til neste år. Har lest bare 6 krim på 18 dager. Ny rekord. Pleier å bli mer enn en bok pr dag. Jeg har «lest» litt nybegynnerkurs i «klikkertrening for hunder» på lydbok innimellom også, da..

Det jeg kommer til å savne mest når jeg reiser hjem, bortsett fra sol og varme, er som vanlig, spekeskinke, oliven og Manchego ost. Og definitivt all den herlige frukten som smaker himmelsk søtt i forhold til den merkelig smaksvake frukten vi spiser hjemme i Norge.

Reklamer

Livet er herlig, dere.

Stikkord

, , , , ,

Det er så herlig når det skjer masse. Og den siste måneden har det vært så mye krydder i hverdagen at der ikke har vært prioritert tid til å skrive om det.

Etter åreknuteoperasjonen har jeg tatt livet med ro, sårene må jo gro, og likevel har det vært noen herlige opplevelser på rad og rekke.

Først fikk jeg ny telefon. Jeg elsker ny telefon. Fortsatt HTC, men nå ONE X …

Supersnille Camilla lot oss deretter bo rimelig på Bluhotellet for å slippe å stå opp så inderlig tidlig lørdag. Vi skulle nemlig på valpetur til Stavanger. Fredagskveld med kjæresten sin i luksusrom med middag på rommet var rett og slett fabulous.

 

Så etter en liten svipptur med Norwegian og leiebil var vi i Forus. Der ble vi mottatt med åpne armer av den fantastiske Kennel Afland-gjengen. Stig, Linda, to barn, to Rhodesian Ridgeback tisper og 10 valper. Og det var ren forelskelse. Jeg kunne gjerne tatt med alle 10 valpene hjem der og da. Heldigvis var det Stig og Linda som skulle betemme hvilken valp vi til slutt endte opp med.

 

Og jammen rakk vi ikke en fortreffelig lunsj i Stavanger med Anne-Brit i valpepausen. Vi var nemlig to turer hos valpene, «når vi først var i nærheten» 🙂 Før vi avsluttet ettermiddagen i Stavanger og vendte nesen tilbake til valpene måtte vi en tur opp i Tobias-tårnet og sjekke utsikten. Det var rart, etter 18 år, å se igjen Gamlebyen. Her bodde vi i nesten to herlige år.

 

For de som er interessert i å følge vårt nye familiemedlem, Shalita, finner du bloggen hennes her: shalita.menkerud.com

Og plutselig var det ferietid. Min faste tur til Orihuela Costa, denne gangen med 5 kilo Masterllitteratur og «bare» 15 krimbøker. Spania – sol – spekeskinkelunsjer med herlig Manchego ost (Curado selvfølgelig) – sandstrender – grønnsaker som smaker så mye at det er ubeskrivelig – bassengliv – hyggelige bekjente fra tidligere ferier her. Nirvana for en som elsker varme over 30 grader.

 

De første to ukene har det blitt takterrasse, basseng og masse masterjobbing fordi sårene etter operasjonen fortsatt ikke hadde grodd. Øivind og jeg har endelig bestemt vårt navn på valpen (Shalita), likeså har kennelen (Bushira), så nå har nurket fått fullt navn: Aflands Bushira Shalita. Jeg har gjort ferdig bloggen hennes med de første tre innleggene, fått noen priser på forsikring, organisert hytteleie hentehelgen og enda er det litt til å ordne før Shalita skal hentes om halvannen uke. Tiden flyr..

 

Men nå på lørdag satser jeg på strandtur for første gang dette året. Men først er det tid for årets andre besøk på det ukentlige lørdagsmarkedet, bare en liten vandretur fra leiligheten. Og det er fortsatt en hel uke igjen til jeg skal hjem.

Så mye krydder på så kort tid..

Jeg skjønner ikke at jeg av og til tror jeg kjeder meg. Når jeg blogger de siste ukers hendelser, selv om det riktignok har gått 12 dager siden sist, har jeg jammen mye herlig å tenke tilbake på.
image

Denne bloggen starter egentlig pinsehelgen. Av alle nye merkelige ting å finne på raste vi avgårde til Malungen på Vallset på hundeutstilling. Og når vi først var på Hedmarken ble det deilig lunsj på Hamar. Og man kan si hva man vil om Lillehammer, men når kan man sette seg i en koselig bakgård og kose seg med digg levende musikk midt i lunsjtida? Det var rett og slett skikkelig hyggelig.
image

Det ble nesten for tragisk å komme tilbake på jobb mandag og se meldingsboka til en av de «myndige» elevene mine da hun skulle dokumentere «gyldig» fravær.. Noen ganger må det være lov å bli oppgitt.
image

Da var det jammenmeg greit å høre at herr Spetalen & Co – finans- og statistikkgutta på Litteraturfestivalen, som diskuterte oljefondet, også var oppgitt.
image

Men disse gutta var alt annet enn oppgitt. Av familiens tre motoriserte kjøretøy på parkeringsplassen ble det den batteridrevne kostemaskina som falt i smak. Ikke alltid så dumt med litt streik ser det ut til.
image

Og like glad som dem blir jeg når den vakre Valdresnaturen gir sol i sinn og glitter i øynene. Vakkert, rent og nydelig.
Mon tro om ikke Kari er like glad for parsellprosjektet ved Operaen. Jammen har hun ikke sin egen hageparsell midt i Europaveigryta ved Middelalderbyen. Fantastisk kunstidé.
image
Er ikke like glad for at jeg sov over Venuspassasjen… Fint noen tok et bilde fra Vingnes jeg kunne stjele til bloggen min.. jeg sov rett og slett som et murmeldyr.. omtrent som Karis isbjørn..
image

image
Det var dessuten godt med god nattesøvn før åreknutene skulle fjernes. Gruet meg fælt. Og etter en runde med blodtrykk 84/54 etter operasjonen var det godt med en ekstra natt på sykehuset for å få trykket på plass. Og du verden hvor godt en ristet brødskive med kalkunskinke, ost og grønnsaker smaker etter ett døgn i slik ulage.
image
Og turen hjem toppet uken. Superdigre SX4’n hadde plass til både et 1,20×80 hundebur og meg i baksetet. Utrolig hva som går når man bare vil.
image

En lykkelig uke

Jeg lar meg fortsatt fasinere av hvor lett det er å bli glad. Jeg har rett og slett hatt lykkepulver strødd over meg hele uken.
image
Tenk å klare å bli såå glad for at andre sliter seg helt ut og vinner Lillehammeretappen i Glava-tour. Og for at det er helt kaos i Nymosvingen. Og for at vi fikk vente og vente og vente.. Takker Edvald Boasson Hagen og resten av sykkelsirkuset for lykkepåfyll.
image
Til og med nevøene syntes relativt lykkelige i ventetiden. Takker selvfølgelig alle fansene for «Edvald Boasson…. Hagen» ropingen, isdisken på 7eleven, Glavaplakaten vi kunne klatre på, at små nevøer ikke kan klokka – og at «de kommer om et kvarters tid» kan gjentas i 30 minutter når man venter på noe spennende. Fantastisk hva man blir med på when you’re having fun.
image
Og lykkelige oss behøvde ikke engang levere tilbake gutta når sykkelsirkuset var over. Lykkelig Lauritz fikk bade i masse skum, leeenge. Og han fikk fortalt tante alt om lus man kan få hvis man ikke vasker håret, som doktoren kan fjerne, etter at de har borret seg inn i hodet… lusa altså… Ja da virket til og med fireåringen glad for å få vasket håret sitt.
image
Og ut fra kroppsspråket går det også an å være lykkelig etter å ha påført sitt eget hode fire never formgivende balsamskum. (Sånn oss imellom kan jeg røpe at sveisen var relativt over middels fluffy morgenen derpå, hehe)
image
Og apropos lykke, er nivået også ganske høyt hos flere når det forgår Formel 1 løp på spillrommet i kjelleren. Man får i slike øyeblikk forståelse for alle de som synes vi er gale som løper rundt i skog og snø for å se på andre kjøre rallybil. Lauritz kan heie seg hes når Magnus kjører som værst.. og ja.. jeg mener værst. Jo mer han krasjer, bulker, kjører av veien, eller hvis det er Formel 1, jo fler Magnus kjører forbi, jo mer fornøyd er lillebror.
image
Og ikke vet jeg hva det tenkes i hodet til lille frk. Greco når hun slippes ut i gresset på sin første sommertur, og samtidig blir håndmatet med haugevis av løvetannknopper av to glade nevøer. Det virker uvesentlig at matmor bestemmer hvor, hvor lenge og at hun ikke får lov til å gjemme seg under hvilken busk hun vil. Lykken er sol, varme, ferskt ugress og nye sommerlukter.
image
Og selv om nok mange ikke blir lykkelig av barnehagestreik, virker det som lille Lauritz fant lykken også i spill-og-lek formiddag hos tante. Jeg skjønner ikke hvordan forestillingsevnen sklir ut av hodet på oss voksne som ikke trimmer den. Jeg blir glad av Lauritz tvangspåfyll av forestillingsevne hos tante etter 30 minutter på et lite teppe fylt med gater, biler, hus, rundkjøringer og hva vet ikke jeg hva slags bakgrunnshistorier hvert innvevde hus på teppet hadde c»,)
image
Med picnic i «det fri» hvor kniven ér med fordi tanten jo hadde glemt at «vi som går i barnehagen er ikke egentlig så glad i sånn kant på brødskiva»..
image
Og ikke nok med det…
Denne uken har også vært fylt med temperaturer over tjue grader og jeg har vært ute i solen og vasket, beiset, revet og malet diverse nødvendigheter. Ble til og med litt solbrennt..
Og i mitt hode betyr alt dette lykke.

Hver uke nye krydder…

image
Det er så herlig med friske blomster i huset. Jeg takker for alle gratulasjonsblomster. De pleies med omhu. Jeg er jo bare en «grønne planter» jente. Nesten ingen blomster blomstrer hos meg. Men de er mange og knall grønne. Derfor frisker det opp i stua med litt blomsterhilsener.

Som en hverdagsbelønning har jeg også ivaretatt meg selv denne siste uken. Mine egne bein har fått belønning i form av nye sko.
image
Når jeg endelig har skremt meg ut av kjelleren, forlatt tredemølla og blitt glad i landjorda, var det helt nødvendig å kjøpe nye sko. Og det ble en forsmak av Nirvana. Ja, ikke det at jeg tror på et Nirvana, men for de som gjør det vet dere hvordan det føles å jogge med mine nye joggesko.

Og jeg har gjort uteblomstoppgaver også. Endelig forsvant nemlig frosten. Is på bilruta i mai er ikke berre lekkert, men denne uken ble det mildt nok til å få sommerblomstene fram.
image
Både blomsterkasser og gravsted er endelig ivaretatt.
image
Og grønnfinken koser seg uten mas fra alle de andre småfuglene. De flotter seg med insektene som har begynt å krype rundtomkring. Det skulle ikke forundre meg et sekund om ikke den første rosebusklusa allerede har flyttet inn i Hurdalsrosa mi.
image
Men hjemme var det topping av ukas krydderier når det var Gullfest for gulljenter. Som Ingrid sa så passende: skikkelig jentefest med tårer, vin og sang ❤ Hva ville livet vært uten snille venninner?
image
Og når jeg endelig har blitt en utetrimmer får jeg også koselige naturopplevelser. Rosa hvitveis gir glede i sinn.

Likeså blir uka liksom litt ekstra fantastisk når moderlandet har bursdag.
image
Selv ikke regnvær, spesielt ikke med ny, kuul paraply, kan ødelegge denne fine dagen.

Avslutter derfor ukens blogg med stemningsbilder fra den store dagen som vi feiret både i Lillehammer og i Valdres. Hurra for 17.mai!

Lekkert med barnetoget rett utenfor døren:
image
Men etterhvert ble det uggete med 7grader og regn. Avbildet under er derfor en iskald Magnus og en «tyggemi»-bestikket og hyperblid Lauritz, med Onkel og Tante på fast publikumsplass under barnetoget.
image

Så bar det over til neste dalføre, Valdres. Over snøfylte Tonsåsen…
image

Først rømmegrøt hos svigermor Anna i Røn
image

og deretter russetog på Fagernes.
image
Vår herlige niese Anneli går vg1 Helse og sosial fordi hun hoppet over fra Studiespesialiserende til noe mer praktisk. Hun er derfor russemaskot i bilen til vår likealdrende nevø Andreas som ér russ etter snart endt vg2.
image

Og Andreas gikk bak. I Valdres er det nemlig ikke lov med russebiler i selve russetoget..
image

Og tilsist… hjem igjen til Lillehammer. I hvilemodus etter en utrolig fantastisk uke.
image

Gullsølv!

Joda, det er et ord. Gullsølv, altså. Men det er først i en senere del av denne ukens blogg du får forklaringen. Hvis ikke du gjetter det alt nå, fordi du vet hva jeg har vært ute på denne uka 🙂
image
Men for de som leser bloggen min jevnlig må jeg først oppdatere dere på fuglefronten. Bokfinken er på plass med fruen og plukker frø og nøtterester for harde livet. Spurven rydder og den bråkete skjæra er skikkelig på sjekker’n på sitt skvaldrende vis. I skrivende stund er det snø på Birkebeinerstadion, men fuglene og jeg er fortsatt i vårmodus, og Lillehammer forandres sakte fra gråbrun til lysegrønn.
image
Og med våren kom tulipanblomst nr.1, tynnere jakker, «småsko» og utejogging. Jeg øver meg på å nyte å hate VIP-bakken i treningsklær. Tredemølla har endelig fått konkurranse.
image
Og jeg må innrømme, med hånden på hjertet, at bortsett fra i September 2011, etter å ha løpt Halvbirken (Birkebeineren 10,5km) første gang og da begge nevøene mine ble født, har jeg ikke noen gang vært både så glad og så stolt at jeg gråt, slik som lørdag 28.april, både klissvått og i ubehagelige mengder. Det var godt å lene seg forover å late som jeg bare var sliten..
Skriftlige mål funker!
image
For jeg løp Sentrumsløpet i Oslo og kom ikke sist til mål. Nå tror jeg ikke jeg forbedret snitttiden til pulje 5, men med 1t12min47sek. vant jeg vårens personlige Gullsølv. Sådetså!
Og selv om den grusomme rettssaken i Oslo påvirket Osloopplevelsen, ga folkets bidrag meg en påminnelse om hvor godt det er å leve i et land hvor folk bryr seg om hverandre.
image
Og etter et par dager i «vanskelig» gange pga løpeturen i Oslo kom en hviledag i sightseeingmodus. 1.mai var det deilig å reise til Spåtind å nyte vakker norsk fjellvår.
image

Og i kontrastenes tegn må jeg også dokumentere lille Lauritz’ alternative versjon av gullsølv: russekort fra vakre, store røde jenteruss.
image
Og kanskje følte elevene det samme som Lauritz og meg, da de fikk 2.plass i konkurransen om beste energidesign i NM for ungdomsbedrifter på Lillestrøm: Gullsølv.
image
Men ingen slår følelsen av mestring utenfor egen komfortsone. Neste helg blir det gullfest.
image

Gråværsuke med sukker på

image
Det er ikke så farlig om været er grått, når livet er godt. Mjøsa glitrer ikke, men Bergsengtunnelen er borte, så plutselig er man ved Trangerud, og snart hjemme igjen, uten å kjøre i mørket.
image
Ukens fuglenyhet hjemme hos oss: Bokfinken er tilbake i busken og Linerla er observert i bygda. Det er supert «bli forkjølet»-vær. Stilongs og ullstrømper er pakket bort, men kulda har glemt å reise, så jeg får tåle vårsnufsingen min litt lenger. Og jeg vil tro Kleenex’ aksjeeiere storkoser seg over både været og min rosa nese.
image
Og med restaurant-Carbonara sammen med hyggelige jenter, midt i uka, er det ikke så farlig om det er litt grått ute. Godt selskap overskygger dårlig vær. Og når Onkel og Tante er så heldig at de til og med får overnattingsbesøk av supersprudlende Lauritz, ja da blir alle glade og nyter livet.
image
Tilogmed påskekaktusen husket plutselig på at den måtte sette igang blomstringen. Bare så dumt at den kun fikk én blomst.. Men vakker er den.
image
Men alle var nok ikke like fornøyde. Den blide nysgjerrige katten som har lusket rundt i nabolaget en stund var nok fryktelig sulten for den snek seg med inn i gangen vår og lurte på hva den kunne finne på andre siden av kjøkkendøren. Dessverre for den ble den loset ut igjen, gitt litt vann, og så vandret den ut i nabolaget igjen. Slik er det å være katt på ville veier. Ikke alltid like enkelt.
image
Jeg har alltid undret meg på katteelskere, hva disse «drifterne» gir av selskap? Men når man har en søt liten skildpadde tuslende rundt i huset, har jeg kanskje ikke noe jeg skulle ha sagt? De må nok alle oppleves.
Her er lille Greco i selvoppsøkt morgenvarming før frokost.
image

Time flies..

image

Jammen går tiden raskt når man stapper kalenderen bøtte full. Det er rett og slett utrolig at vi mennesker har så god tilpasningsevne at vi henger med i svingene når farten er godt over middels. Det var deilig med påskeferie.
image

Og jeg som skrøt så fælt til alle om at snøen som kommer etter Palmesøndag bare vasker bort vinteren.. Jeg må innrømme jeg ble litt usikker på om jeg trodde på meg selv når digre snøkjerringer, vakkert dalende, lot hagen på 2 timer forandre seg til dette:
image
..og fylte opp igjen Kvitfjell og joggeløypa.. Men er det så farlig da? Det er sommer inne. Blomstrene koser seg, støvet glitrer med sin tilstedeværelse på vindusglassene i solskinnet, og life is great.
image

Og ute ble boblejakke tatt fram igjen og en god bok i solen gjør hviletiden herlig utbytterik.
image

Og inne koser frøken Greco seg i solflekkene på gulvet og venter på at løvetann, kløver og smørblomst skal sprette fram og varsle sommer.
image

Hun skulle bare visst at liljene, krokus, pioner, og en bitteliten løvetann er på vei opp og ut.
image

Diverse helsebehandling virker bra og jeg tror fortsatt at vinteren kommer til å forsvinne før 17.mai.  Og jeg nyter glade farger i vårens motebilder og skeier ut med ny neglelakk. At Øivinds første respons var «åh huffamei» later jeg som jeg ikke hørte og ønsker alle en fargerik vår.
image

Sommeren er nær, Sisik’n er her.

image
Endelig kom gråsisik’n tilbake. (Ovenfor sitter en bitteliten gråsisik i rosebusken)
Det er nesten ikke snø igjen på Vingnesåsen.
Hestehoven strutter vakkert fram i det gråbrune gresset.
Minst fem sekker løv fra Tungen Bil har blåst hit og dekket blomsterbeddet mitt slik at de søte blå og lilla vårblomstene er godt skjult for alle som måtte finne på å få et glimt av inngangspartiet på huset vårt.
DET ER VÅR!
image

Dette er nemlig sikre vårtegn her fra Søre Ål-kanten. Og så har jo Marius spylt snart hele gårdsplassen, men dette tegnet har lurt meg flere år på rad. Han begynner nok å bli så glad i sommeren at han er litt overivrig. Nei, da er det bedre å stole på at «du kan ikke sole deg uten jakke eller genser før Marius har spylt gårdsplassen på bensinstasjonen ferdig til 17.mai».
image

Noen kunne kanskje også mene at våren har kommet når lysløypa åpner for jogging…
image
Eller at det sildrer i Olavkilden på Brøttum ..
image

Eller at «med påsken kommer våren»..
image
Åh.. Det var så deilig å få påskefri fra alle faste oppgaver og oppdrag. Hjemmepåske er jammen ganske hyggelig.
Jeg mener ikke at jeg ikke heller kunne tenke meg å reise bort en liten tur, men jeg reiste for flere år i fjor, så her nytes solen på terrassen, påskekrim’n i godstolen og en god bok i sofakroken.
image
Og det er skikkelig hyggelig å få besøk av Cato, Lauritz og Magnus. Konkurranseinstinktet er på plass.
image
Men vårens gråbrune preg, selv piffet opp med herlige vårspirer og -blomster, fristet til småturer til sol og snø utenfor bybildet og det er herlig å se det yrende turistlivet i omegnen vår. Og siden det fortsatt bare er Påskeaften, er det fortsatt mange muligheter igjen å nyte de neste dagene. Enten det er borte, hjemme, ute eller inne blant de glade påskefargene.
image
Fortsatt god påske!

Fart vs. tid

Stikkord

, , ,

Hvor lang tid en bil bruker fra A til B kan man regne ut på en enkel måte ved å dele avstand på fart. Men hvor lang tid en bilsjåfør mener er riktig å  bruke stemmer ikke alltid med min mening. Hvor sakte er jeg villig til å kjøre på E6 når fartsgrensen er 80 km/t, f.eks?  Jeg kan love at hadde det ikke vært for min egen uvane, å tøye grensen litt ofte andre veien, så hadde jeg ringt politiet når jeg lå bak denne HS-skiltede bilen, med heltrukket gul linje til venstre for meg.
image
Jeg skjønner at tid kanskje er litt mye i fokus for meg om dagen, siden jeg jo må ha forlagt kalenderen min et sted da jeg drev og fylte den opp i mars siden den er så stappa full.. Men det får være grenser. Gubben skulle hatt parkeringsbot!

Da er det greit å ha et 4-timers langt forskningsverksted på tapeten slik at jeg må roe ned og avvente de forskjellige rundene med diskusjoner og svar. Fordi alle skulle se alles svar tok jeg i bruk de noe gammeldagse Flip-over blokkene og jeg må si at omgjøringsprosessen jeg har foran meg ser bittelitt trå ut..
image
Forresten har jeg funnet ut at Greco må være litt i slekt med lillebroren min på et vis.. Jeg husker i hvertfall at han kunne sove hvor som helst og i hvilke som helst slags vinkler. Sier ikke denne halsvinkelen noe om et slikt slektskap?
image

Men vi kan jo ikke sova bort sumarnatta.. Så lørdag kveld i Palmehelgen ble det en liten visitt til Lillehammer Streetmeet. Over 100 biler møtte. Alt fra dyre «Pappa-betaler» biler (kall det gjerne «banken-eier») via relativt kjedelige hverdagsbiler til kuule, pimpede, selvrenoverte og oppstasha finurligheter og klenodier.
image

Det «merkelige» er egentlig at da vi kom til treffet, etter først å ha stått og ventet på grønn mann for å komme oss over gaten fra gamle Texaco til Kremmerhuset…, så hevet vi snittalderen med flere år..

Og fra det ene til det andre.. neste dag var det endelig Palmesøndag. Huset er pyntet til påskefeiring, for å minnes Jesus ankomst til Jerusalem Palmesøndag og de 8 neste dagene i hans historie som har påvirket oss alle så mye, enten man tror eller ikke. Og det er noen fridager i vente for de fleste.
image
Og siden misunnelse er en dødssynd, og vi er midt i påsken, prøver jeg å ikke misunne mamma og pappa som er i Portugal for å se VM-rally… Grump, stønn..
Avslutter med litt stemning fra streetmeet i stedet:
(«Ekte»? Shelby Cobra 1967-1970? Med Audi 80 ulv i fåreklær med V8’r i bakgrunnen)
image
Tenk det er 23 år siden jeg kjørte min første VW Corrado (1981-1995), denne Scirroccoens (1974-1992 + 2008-) litt mislykkede storebror.. :
image
image