Leiligheten er pakket ned for sommeren. Mamma og Pappa skal ikke tilbake hit før til høsten. Nok en gang er det altså bare å vende nesen hjemover etter 18 herlige dager i Orihuela Costa. Det er vanskelig å glede seg over å forlate blå himmel, sol og minst 28 grader hver dag, men jeg antar at det er nå sommeren begynner på Lillehammer, så jeg er optimist. Og siden den siste dagen her nede alltid innebærer nedvask og pakking, kjennes det litt «deilig» å reise hjem nå 🙂

Det var som for to år siden herlig å oppleve at Spania vant en fotballesterskap. Fyrkverker i 30 varmegrader må bare oppleves..

Det er også herlige sommergleder som venter på meg i Norge. Hjemme blir det rett avgårde til Sørlandshelg med min kjære og henting av vakre Shalita som skal bli valpen vår fra lørdag. Det blir stas å få en liten Rhodesian Ridgeback i hus. Gjerde er på plass, 1.etg. er ryddet for ting og tang i nyssgjerrig valp høyde, diverse utstyr er handlet inn og vi har ferie begge to den neste ukene.

Her forlater jeg sol, strender, solterasse og mange timer ved skrivepulten for å få litt framgang i masteroppgaven som skal leveres til vinteren. Litt lettere å reise hjem i år på grunn av all masterjobbingen; skriving og faglitteratur. Jeg lar 14 krimbøker ligge igjen i boksen min her, i boden, til neste år. Har lest bare 6 krim på 18 dager. Ny rekord. Pleier å bli mer enn en bok pr dag. Jeg har «lest» litt nybegynnerkurs i «klikkertrening for hunder» på lydbok innimellom også, da..

Det jeg kommer til å savne mest når jeg reiser hjem, bortsett fra sol og varme, er som vanlig, spekeskinke, oliven og Manchego ost. Og definitivt all den herlige frukten som smaker himmelsk søtt i forhold til den merkelig smaksvake frukten vi spiser hjemme i Norge.